Dressbuksa til Ibert hadde både store og små flekker etter fredagens feiring. Så da kona var på sin daglige handletur, kjøpte hun ei flaske bensin og gikk i gang med å rense buksa.
Da hun var ferdig, var det over en halv liter bensin igjen på flaska. Hun hadde hørt at man ikke skulle oppbevare væsker i huset og tok derfor og tømte bensinen i utedassen.
Da Ibert våkna, stod sola høyt på himmelen. Han drakk en kopp kaffe og rusla til utedassen. Mens han satt på setet, tente han en sigarett og kosa seg med den.
Da det bare var en liten stump igjen, tok han et par dype drag, løfta på det ene låret og kasta stumpen ned i do. Dermed hørtes et brak og døra havna utpå jordet.
Da Ibert kom til seg selv, satt han på gulvet med buksa på knærne.
Kona hadde hørt smellet og kom løpende.
– Ka i all værden har skjedd? Ropte hun.
Ibert rista omtåka på hodet og sa:
– Det va nok det svenskene kaller, en jævla “brakskit”. Vi får bare være glad til at æ ikke slapp den på soveværelset.